06 – Den gamle og Den nye pakt

Til min bror/søster i Kristus. 25. juli 2025.

Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke på loven? Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen. Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:

Gled deg, du barnløse, som ikke fødte,

bryt ut i jubel, du som ikke fikk rier.

For den enslige kvinnen har flere barn

enn hun som har mann.

Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak. Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå. Men hva sier Skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.

Galaterne 4, 21-31

• La meg gi deg litt bakgrunns historie..

Gud kom til Abraham og sa til han at han og kona Sara skulle få et barn, da de var langt opp i årene skjedde dette at Gud sa det.

Altså et løfte om et barn. De hadde ikke barn fra før, og nå var de egentlig for gamle.

• Tiden gikk og det kom ikke noe barn, så Sara sa til. Abraham: “kanskje det er gjennom slavekvinnen vår, Hagar, at Gud vil gi oss et barn. Så Sara lot Abraham gifte seg med Hagar, og de fik en sønn som het Ismael.

Men det var ikke slik Gud hadde tenkt å gi dem barn, så da Abraham var 100 år og Sara noen å 90, så fikk de en sønn sammen, altså en Løftes sønn.

Det var Isak.

Men det ble konflikt mellom Sara og slavekvinnen Hagar, så Gud sa til Abraham at han skulle drive slavekvinnen og sønnen hennes bort fra dem, og ikke ta det så tungt.

(Hagar er Loven og slavekvinnens sønn er kjødet, “å klare ting i egenkraft”.)

Fra Ismael kom Ismaelittene, som jeg tror Muslimene stammer fra.

Uansett, I sitatet jeg åpnet med står det, at Vi kristne, ikke er barn av slavekvinnen, men av den fri kvinne. (Sara/Det nye Jerusalem.)

Hagar er et bilde på fjellet Sinai.  Der var Israels folk da de kom ut av slaveriet i Egypt, og der kom Gud ned på fjellet Sinai og møtte Moses oppå fjellet og gav Israelittene “DE TI BUD”. Altså Loven.

Jeg gjengir loven han fik, under her:

Jeg er HERREN din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn; for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik HERREN din Gud har befalt deg! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du. Husk at du selv var slave i Egypt da HERREN din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har HERREN din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

Du skal hedre din far og din mor, slik HERREN din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet HERREN din Gud gir deg.

Du skal ikke slå i hjel.

Du skal ikke bryte ekteskapet.

Du skal ikke stjele.

Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Disse ordene talte HERREN med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.

5. Mos 5, 6-22

Altså 10 bud, noen “du skal ikke”, og noen “du skal”, og Gud fortsatte med å gi de enda flere regler, det ble over 600 bud tilsammen!

Og hvis de brøt ett av budene, måtte de komme til presten med et offer. (Enten et dyr, eller mel eller olje eller vin), etter hva loven krevde for den synden. De ble ofret til Herren Gud, så ble synden tilgitt. Og de var rene, helt til de gjorde noe galt igjen. 

Men tingen var at LOVEN KREVDE lydighet. Men gav ingen hjelp til å klare å holde den.

Det nye Testamentet forklarer i Romerbrevet kapittel 5 vers 20, hvorfor loven kom egentlig:

Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Og I Johannes 1, 17 I Nye testamentet står det

For loven ble gitt ved Moses,

nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Nåden kom først, og så sannheten, ellers hadde vi ikke tålt det, har jeg hørt det er sagt.

I Romerbrevet 8 står det

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.

Syndens og dødens lov, var en lov som sa, 

“Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.”
Romerne 6, 23

“Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse.” Hebreerne 9, 22

Altså, Loven sa at uten blod blir utøst, blir ikke synd tilgitt. Loven var egentlig: Den som synder må dø. Men Gud tillot at et stedfortredende død ble ofret i gamle testamentet. De som hadde syndet la hendene sine på offerdyret, og overførte synden til dyret før det ble drept.

• Gamle testamentet var alt mye vanskeligere enn i det nye.

Men det nye testamentet begynner egentlig da Jesus døde på korset, en stedfortredende død, for alle mennesker. Han tok på seg straffen, alle mennesker fortjente. Gud la all synd på Jesus og Jesus døde med det.

Så synden er tatt bort. Gud har hansket med synden alt.

I Den Nye testamentlige tid, etter Jesus sto opp igjen, viste han seg her i 40 dager, og så ble han løftet opp til Himmelen, og satt seg ved Guds høyre side. OG etter noen dager, sendte Gud , Den Hellige Ånd til verden i Jesu navn. Og Ånden kom over Jesu disipler. Og de begynte å tale i tunger og fikk kraft til å vitne om Jesus at han døde for våre synder, tok våre sykdommer og døde med det og sto opp igjen. Han hadde også levd helt perfekt etter alle Guds lover.

Så, Når et menneske tar i mot Jesus, flytter Jesus inn i hjertet, og det er da som om vi alt har klart å oppfylle de ti bud. For Jesus som har klart dem, det eneste menneske som har levd, som noen gang, før eller siden, har klart å leve helt perfekt, Han bor i oss, og lever SItt liv igjennom oss.

Så I ny testamentlig tid, finnes det kun én utilgivelig synd. Og det er å spotte Den Hellige Ånd.

“Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.” Matteus 12, 31-32

Hvis du ble litt redd for det du nå leste, så kan du være helt trygg, da har du ikke spottet Den Hellige Ånd.

LØFTET TIL ABRAHAM: 

For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til. Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig.

Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Rom 4, 13-25

Vi mennesker klarer ikke å bli frelst selv, vi er fortapt uten Jesus, så Jesus er frelseren, og vi blir, takket være Jesus, Guds barn, gjenforent med Gud og i  hans familie, når vi tror på Jesus.

Vi er Guds barn ut i fra et løfte: slik som Isak ble Abrahams barn ut ifra et løfte.

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg. 1Kor 6:12

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. 1Kor 10:23

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Joh 8:31-36

—-

Vi er altså ikke lenger under et lovverk som krever lydighet, men når vi ser Guds godhet, så driver det oss til å ville gjøre som Gud vil, dog ikke som tvang, men av hjertes frie råd.