En ekkel opplevelse
En gang i 2004, etter en veldig mørk periode av livet mitt, satt jeg på rommet mitt på Bergkrystallen. Jeg tegnet. Tidligere hadde jeg tillat ånder å tegne igjennom meg, mens jeg spurte dem om ting. Det kalles vel automat skrift, og er ikke bra, men det visste jeg ikke da.
Denne gangen i 2004 på våren tror jeg det var, så kom noen ånder over meg, og jeg ble drevet til å tegne tallet 666, men også navnet: Jesus Kristus, i vakker løkke skrift. Det skjedde noen ganger etter hverandre. Det var ekkelt, men også fint å se navnet Jesus.. Jeg tror det var en åndelig kamp om meg..
Tegning av en kjerub (oppdrag fra onkel)
Min onkel hadde blitt kristen en kort tid før jeg ble det, og han hadde lest om kjerub engler, og ønsket seg en tegning av en. Siden jeg var litt flink til å tegne, spurte han meg om jeg ville tegne en for han. Han sa du kan lese beskrivelsen om de et sted i Esekiel eller Daniel, i Bibelen. Jeg var ny-kristen, og ingen hadde fortalt meg at det er to profetiske bøker, som det står ganske heavy ting i om Antikrist og endetiden, som kan være skremmende..
Antikrist hadde jeg hørt om før for en kort tid siden da jeg var hos en kunstner kollega og malte og røyket hasj sammen. Han hadde plutselig tatt frem en bok av Nostredamus og leste høyt om hans profetier om Antikrist. I hasj rus er det lett å tenke at ting som skjer rundt en handler om seg selv, mulig det var en gryende psykose, men jeg trodde at jeg skulle liksom være den personen, antikrist. Jeg ønsket jo for all del å ikke være antikrist, så jeg ble lei meg og ville bare dø. Jeg ble svakere og svakere mens jeg tenkte på det, livsgnisten gikk bort..
(Tilbake til Esekiel og Daniel , og min onkel som ville jeg skulle lese der for å finne beskrivelse av en kjerub engel, for å senere tegne den..)
Jeg skumleste igjennom de bøkene, og der sto det jo om antikrist og forskjellig. Det var så tung lesing og tungt fordøyelig for min nyfødte ånd, at det gikk skikkelig inn på meg.
Rundt den tiden hadde jeg et mareritt, der to onde ånder, lurte meg til å bli antikrist, de lurte meg i toppen av et kirke tårn, og der skulle jeg liksom bli antikrist. Forferdelig mareritt!
Jeg ønsket jo kun å være et lite Guds barn og tilhøre han, men drømmen og opplevelser tilsa at jeg var djevelen i kjød!
Gryende psykose på OKS Bibelskole
Jeg flyttet til Mjøndalen og begynte på bibelskole på Oslo kristne senter på Kjeller høsten 2004. Kun en måned etter jeg ble døpt. Hodet mitt var svidd etter rusmisbruk, bæd tripp på LSD, lette psykoser, og paranoia om det var jeg som var antikrist.
Jeg gikk på bibelskolen, og hadde det ikke så værst de første to tre månedene, men november desember begynte jeg å høre stemmer i hodet mitt, de spottet Den Hellige Ånd. Jeg lurte på om det var mine tanker, men visste ikke. Jeg begynte alvorlig å lure på meg selv, hvordan det sto til med ånden min egentlig.
Stemmene ble så plagsomme og intense, at jeg ikke klarte å holde samtaler med andre på skolen i desember måneden. Jeg reiste meg også opp i klassen og ba de be for meg, for jeg følte mørket prøvde å sluke meg. Alle ba for meg.
Januar 2005:
Jeg kom ikke tilbake til bibelskolen etter juleferien. Jeg hadde flyttet hjem til min mor i Oslo. Og prøvde å søke Gud, for å vite , bare høre Han si at jeg var tilgitt. Det var mitt største ønske, å høre han si jeg var tilgitt,, jeg ønsket å høre det fra Han.
Disse dagene brukte jeg på å gå lange turer og be til Jesus, og be han si til meg om jeg var tilgitt.
Etter gåturene, gikk jeg på gutterommet mitt hos min mor, og knelte i tre timer ca om gangen, jeg gjorde mitt hjerte stille og bare lyttet om Gud ville si noe til meg.
Det var stille, men plutselig en dag begynte jeg å høre en stemme, han sa jeg ikke var tilgitt.
Men dette var en demon.
En av disse dagene satt jeg på kjøkkenet hos min mor, og jeg hørte en stemme si:
«Jeg er gud den allmektige, du er ikke tilgitt, du får ikke bruke navnet Jesus, du får ikke kalle meg far, du får ikke tale i tunger.»
I noen minutter da trodde jeg det var Gud som hadde talt til meg og at jeg var fortapt! Det var den værste følelsen jeg har hatt noen sinne! Jeg hadde ikke håp i det hele tatt i noen minutter!
Men jeg tror jeg ristet det fra meg, og grep troen igjen, og stolte på Jesus og Bibelen. At Jesus hadde tatt mine synder på korset.
Noen dager senere, lå jeg i stuen, og hørte Gud si: «Jeg tok deg til Meg, du er Min, Jeg forlater deg aldri, i Kristus for evig». Han sa det med så sterk en kjærlighet i røsten sin. Jeg skjønte at dette var Faderen. Åh, hadde jeg bare husket på de ordene i tiden som kom like etter!
Det var også en opplevelse denne tiden at jeg knakk sammen da jeg lå i senga mi, jeg hørte på «Glorify Your name» av Hillsong på headset, og jeg synes den sangen var så sterk og vakker, og jeg ble knust av min lengsel etter Jesus, og jeg strigråt. I dette øyeblikket hørte jeg Jesus tale til meg: Du er min, Jeg elsker deg, du er tilgitt, og helt ærlig husker jeg ikke ordrett for jeg var så knust, men jeg skjønte at det var Han!
Februar 2005/Ullevål akutt psykiatriske avd.
Stemmene jeg hørte i hodet tiltok, jeg hadde samtaler med stemmene, de kunne være sinte, eller be meg gjøre ting, som å gi bort penger,, jeg trodde jeg snakket med Den Hellige Ånd. Jeg var av den oppfattelsen at alle kristne hørte Gud hele tiden og han sa hva vi skulle gjøre hele tiden.. Det er ikke sånn har jeg smertelig lært. Dette var onde ånder, men jeg skjønte det ikke da. Ikke før lang tid var gått.
Etter en episode hjemme, og min mor begynte å bli meget bekymret for min tilstand, kontaktet vi legen min, som la meg inn på Ullevål akutt psykiatriske avdeling. Der var jeg i 2 måneder tror jeg, og fikk medisiner og en lege konkluderte med at jeg var paranoid schitzofren, med religiøse undertoner.
Mai 2005/Lien psykiatriske
Den 5. mai det året ble jeg lagt inn på Lien psykiatriske døgn avdeling.
I begynnelsen var jeg litt oppegående, og hadde kontakt med ei kristen jente. Vi hadde konstant kontakt, via mobil meldinger og samtaler, hele dagen gikk med å prate sammen.
Hun var en sterk troende, og en inspirasjon for meg. Hun hørte på meg fortelle og ga meg råd og åndelig visdom.
Fra vondt til verre..
Stemmene snakket ikke bare til meg i hodet, men de snakket også igjennom munnen min, til meg. De sa de var Gud, men skjønner nå at det absolutt ikke var Gud. De beveget også kroppen min…. De var ofte fordømmende og sinte. Kalte meg antikrist og truet meg.
Jeg ble hentet av politiet en dag på Lien, siden jeg var så dårlig, hadde ikke kontroll over meg i det hele tatt. Jeg kom på akutten igjen. Fikk beroligende sprøyte, og ble lagt i belte seng.
Da jeg våknet dagen etter var det en uke med Haldol piller for å sove. De gangene jeg var våken, var stemmene der og sa at jeg kun bygde meg selv opp, og ikke tenkte på vennene mine. De tok pushups igjennom meg, for å terrorisere meg og få frem poenget sitt.
Avdeling for førstegangs psykoser (AFP)
Jeg var innlagt 7 måneder på Lien. Og etter nyttår 2006 flyttet avdelingen til Majorstuen, og fikk nytt navn, AFP. Avdeling for førstegangs psykoser.
Umenneskelig grusomt var det året på psykiatrien. Ikke fordi jeg syns det var kjipt å være innlagt, for det så jeg som en trygghet, for jeg hadde ikke kontroll over meg selv.
Men etter en tid skulle jeg ønske at jeg var rammet med en sykdom, og ikke denne åndelige plagen og terroriseringen. Jeg ble knust.
Stemmene plaget meg hele dagen lang. Det var omtrendt 8 sekunder ro i sinnet mitt om morningen, og så brøt det løs. Stemmene bombarderte meg, med fordømmelse og anklager.
Gudsnærvær på lukket avd.
Men det hendte også på kveldene da jeg kom inn på rommet mitt at jeg sang for Gud og Jesus, da kom Hans nærvær sterkt, og jeg hadde det veldig salig. Det skjedde også at jeg tegnet for Jesus, som tilbedelse til Han.
Røykerommet gru
Jeg hatet å være på røykerommet alene, for stemmene ba meg flytte bordet. Gjorde jeg ikke det, flyttet de det for meg ved bruk av hånda mi.
Flere lignende episoder hadde jeg.
Små tegn til bedring
Da jeg kom til AFP i 2006 ble jeg medisinert med Cisordinol, noe jeg har gått på siden.
Den medisinen virket på meg i noe grad, at jeg kunne ha et sosialt liv, og unngå de værste anfallene, de var mere i det skjulte for andre, men kun synlig for meg.
Behandling av Den Hellige Ånd
Jeg fikk et tips om ei kvinne på Røa, som behandlet mennesker med vansker, ved hjelp av Den Hellige Ånd. Jeg bestemte meg for å oppsøke henne. Det var så vidt jeg fikk lov til å dra fra AFP til henne, men etter om og men, gav de meg tillatelse. Da jeg var hos henne, ba hun meg krysse av på et ark med liste med forskjellige følelser. Jeg krysset av på de følelser jeg slet med.
Hun ba med så å tenke på en opplevelse jeg hadde med den bestemte følelsen, mens hun ba Den Hellige Ånd om at Han viste meg første gangen jeg hadde fått denne følelsen i meg, og Hans sannhet som skulle fjerne Satans løgner i situasjonen.
Denne behandlingen fungerte svært godt på meg. En ting Den Hellige Ånd viste meg, var om et mareritt jeg hadde hatt, om en klokke som tikket ned til jeg skulle bli antikrist. Den hellige Ånd viste meg at Han knuste den klokka.
Flere andre ting ble oppklart, og jeg følte meg lettere!
Profetier til meg på Evangeliesalen Berøa
Jeg begynte også å gå litt på Evangelie-salen Berøa, en menighet på Grünnerløkka. Der møtte jeg to mennesker med profetiske gaver. Og Jesus talte trøstende igjennom dem inn i livet mitt. Dette var svært oppbyggende for meg og gledet meg stort!
Utskrivelse og til etterverns bolig
I august 2006 sa legen at jeg kunne skrives ut, og komme på etterverns bolig.
Jeg var skeptisk på om jeg var klar for det, men de ville ha meg videre, så august 2006 flyttet jeg til Tøyen på etterverns bolig, hadde det sosialt godt, men om nettene var jeg redd for å sove i senga, så jeg sov i stua, med laptoppen på stue bordet med Lydbibel på om natta mens jeg sov. Det føltes trygt å høre på evangeliene om natta før jeg sovnet og mens jeg sov, og det blandet seg ofte inn i drømmer om natta. Symptomene eller hva jeg skal kalle det, ble gradvis bedre og lettere.
På ett år og 3 måneder i psykiatrien så syk som jeg var, var det mye som skjedde, men dette jeg tok med her, er en kort versjon, for å si det sånn.
– Dette var forferdelig vanskelig å prate om, men Jesus ønsket jeg delte historien min nå.
LØSNINGEN: (Fortsettelse kommer snart…)
